Cowboyboots og morelletrær

Vi våknet i dag med nyhetene om at dette var den varmeste dagen på lenge! Deb hadde laget et opplegg for oss der alle våre ønsker var tatt med, hærlige dame! 

Vi startet dagen med en deilig blåbærkake som Deb hadde laget, før vi hoppet i bilen for omvisning på noen av plantasjene i området. Da har allerede Keith og tvillingene vært på jobb noen timer, for å plukke ned før det ble for varmt, men Keith tok seg fri for å vise oss rundt. Så dro vi igjennom Methow hvor vi fikk vist de forskjellige husene som familien opp igjennom har vært involvert i.

Turen stoppet først i et av byens store Cowboybutikker! Her ble det handlet Cowboy boots og Cowboyhatter. Howdyy! ..... jah.... Uansett, det var ganske kult og syns det var ganske eksklusivt. 

 

Etter en deilig lunsj var det omvisning på nye plantasjer som tilhørte anlegget! Man tenker seg da masse trær fylt med moreller! Drømmetilværelse!! Etter hvert skjønte vi at det ikke er for hvem som helst å få frem slike bær. Her ligger det generasjoner med kunnskap og passion for hva man driver med. Vi er så imponert, og det er en helt ny verden for oss. De har rikelig med epletrær og pæretrær også, men det var enda noen uker til de var klar for høsting.

Etter flotte omvisninger, kilovis med moreller og shopping, var det middag hos Kristin og familien. Kristin er Deb og Keiths datter. De bor litt lenger nedi dalen midt i en skog av frukttrær, så vi hadde ikke møtt de før. Dette var også en utrolig koselig familie, eldste sønnen Luke var bortreist, men ellers fikk vi møte alle barna. Det var Emily, Isaac og Ethan. 

Etter store porsjoner med is bar det tilbake til bobilen (jeg og Maria fikk tilbud om å sove inne med Deb, noe vi takket veldig positivt ja til) en god natt søvn! For en flott dag <3

Family

I dag kjører vi til familien vår i Methow i Washington State. Før Washington state kjørte vi gjennom den tynne delen av Idaho, så da krysser vi også av den på lista over stater vi har vært i hih.

Vi kjørte igjennom mer vakker natur og skikkelig Cowboy landskap, slik vi kjenner det fra film. 

Mamma satt stort sett og fortalte hver gang hun så indianere på åskarmene, og knipset så kamaraet gikk varmt. Hun har bra fantasi da, det skal hun ha. Så kom strekninger med milelange åkrer. En drøm for pappa som kjørte. Trengte bare kjøre rett frem, ingen svinger på flere mil. Etter hvert begynte nye stigninger oppover. 

Første stoppet den dagen kom nå,  Grand Caulee Dam. Den største strømproduserende instalasjonen i USA. Og en av de største sementbyggningene i verden. Det var President Rosevelt som var med på å gjøre dette mulig også. Jeg tror denne er presenter som et av 7 underverk, noe jeg skjønner for det var svært og ganske stilig opplegg. Inne på informasjonssenteret fikk vi vite hvordan demningen fungerer og byggeprosessen, vi fikk også historien før og etter den ble bygd, noe spesielt mamma syns var veldig spennende. Det var mange innvandrere fra skandinavia som har kommet veien opp elva her. Før demningen var elva livsgrunnlaget for både indianere og andre, men det endret seg dramatisk da demningen kom. Til gjengjeld ble det gitt nye muligheter til landbruk og effektiv utnytting av den tørre men fruktbare jorda i milevis omkrets rundt. Herfra var det bare et lite stykke til familien vår i Methow. Så vi kjørte igjennom store områder med forskjellige frukttrær, og var ganske spent på om vi kunne finne frem. Men til slutt fant vi husene. En idyllisk perle!

Litt om familien vår:

Onkelen til morfars mamma emigrerte fra Stennes gård i Norangsfjorden til USA. Etter både gruvearbeid der han var den eneste overlevende og siden gullgraving, hadde han nok kapital til å etablere seg og bygge opp en fruktplantasje i dene dalen. Det er nå 3. og 4. Generasjon Stennes som driver den, og nå driver de så mye som 550 dekar jord. Mer enn halv mill. frukttrær. DIGERT! Vi møtte Deb, Keith og to av de tre barna for 4 år siden på slektstemne på Alnes, så de var ikke helt ukjente for oss.

 

Vi ble ønsket varmt velkommen. Vi visste at vi kom dumpende inn i en ekstremt hektisk periode, nemlig midt i morelle høstingen, men på tross av det ble vi tatt godt vare på på alle måter. Keith har selv drevet med slektforskning, så de synes det var veldig kjekt å få besøk fra Norge. Han kunne lære oss mye om slekta der borte og en god del om slekta i Norge også, de kunne mer om den enn det vi kunne.. og vi bor i samme land som de.

En ting jeg likte veldig godt var at vi kunne spise så mye moreller vi ville! Og gjett om vi gjorde! Keith kommenterte før vi fikk ei skål at det er lurt å spise kanskje 6-7 stk første dagen også kunne vi gå opp til ti dagen etter sånn at vi ikke fikk vondt i magen. tror ikke det var en sjel i familien min som tok imot rådet for skåla var tom før vi viste ordet av det. (men det ble passet på at vi fikk fylt på hele tiden hih)

Dagen vi kom brukte vi til å bli berde kjent. Sønnene Mark og Kevin med sine familier, som bor rett ved siden av Deb og Keith, kom også ganske rett etter vi hadde kommet. Det var utrolig koselig og veldig lett å snakke med de, og jeg viste at disse dagene skulle bli supre. Vi spiste noe kyllig-gryterett i boller (er ikke sikker på hvordan jeg skal forklare det, Deb om du ser dette, skriv som kommentar hva vi spiste hahah) Vi spiste og koste oss i lag før vi tok kvelden, og var klar for hva morgendagen skulle bringe

English:

Today we drove to our family in  Methow in Washington State. Before Washington state we drove through the thin part of Idaho, so then we can cross that one of the list too.

We drove through more beautiful landscape and it became the real Cowboy landscape as we know it from the movies.

Mom sat mostly and told us every time she saw Indians on the mountain tops, and snapped alot of pictures, i was afraid she would brake the camera. She has good imagination tho. Then we came to mile long fields. A dream for my dad who was driving, could drive straight all the way. Gradually it started going upwards .

The first stop that day was Grand Caulea Dam. The largest power generating installation in the United States. And one of the biggest cement buildings in the world. It was President Rosevelt who helped make this project possible. I think it's presented as one of the seven wonders, which I wouldn't be surprised because it looks fantastic. Inside the information center, we learned how the dam works and the construction process, we got the story before and after it was built, something especially mom thought was very exciting. There were many immigrants from Scandinavia that came up the river here. Before the dam the river was the lifesource for the Indians and others, but that changed dramatically when the dam came. In return, it provided new opportunities for agriculture and efficient utilization of the dry but fertile soil for miles in circumference.  

From the dam it wasn't far from our family in Methow. As we drove through large areas with different fruit trees, and was quite excited if we could find the house. but in the end we did. An idyllic place! 

About our family: 

My grandads mothers uncle emigrated from Stennes farm from the fjords in Norway to the United States. He worked in the mines, where he was the only survivor, and later on gold digging, he had enough capital to establish himself and the family and build a fruit plantation in the valley ends. It is now the 3rd and 4th Generation Stennes who runs it, and they run as much as 550 acres of land. More than half a million trees. It's huge! We met Deb, Keith, and two of their three children 4 years ago, at the family reunion on Alnes, so they were not totally unknown to us.

We were warmly welcomed. We knew we came into an extremely busy period, namely in the middle of morelle harvesting, but in spite of that we were well taken care of in every way. Keith has even been doing some research on our relatives in Norway, so they thought it was very nice to get a visit from there. He could teach us a lot about the family over there and a great deal about the family in Norway too, think they knew more about it than we did .. and we live in the same country!

 One thing I really liked was that we could eat as much cherries we wanted! And boy did we! Keith commented before we got a dish that it is wise to eat maybe 6-7 pcs first day also we could go up to ten day so that we did not get a stomach ache. do not think there was a distinction in my family who accepted the advice of the bowl was empty before we knew it.
The day we arrived we got to get to know Deb and Keith. The sons Mark and Kevin with their families, who live right next to Deb and Keith, came quite soon after we had made us self at home, kinda. It was very nice and easy to talk with them, and I knew then that these days would be superb. We ate something chicken-stew and baglebread, it was really good! (not sure how to explain it, Deb if you see this, write a comment on what we ate hahah) We ate and enjoyed ourselves very much before we went to bed, and was ready for what tomorrow would bring :)