Family

I dag kjører vi til familien vår i Methow i Washington State. Før Washington state kjørte vi gjennom den tynne delen av Idaho, så da krysser vi også av den på lista over stater vi har vært i hih.

Vi kjørte igjennom mer vakker natur og skikkelig Cowboy landskap, slik vi kjenner det fra film. 

Mamma satt stort sett og fortalte hver gang hun så indianere på åskarmene, og knipset så kamaraet gikk varmt. Hun har bra fantasi da, det skal hun ha. Så kom strekninger med milelange åkrer. En drøm for pappa som kjørte. Trengte bare kjøre rett frem, ingen svinger på flere mil. Etter hvert begynte nye stigninger oppover. 

Første stoppet den dagen kom nå,  Grand Caulee Dam. Den største strømproduserende instalasjonen i USA. Og en av de største sementbyggningene i verden. Det var President Rosevelt som var med på å gjøre dette mulig også. Jeg tror denne er presenter som et av 7 underverk, noe jeg skjønner for det var svært og ganske stilig opplegg. Inne på informasjonssenteret fikk vi vite hvordan demningen fungerer og byggeprosessen, vi fikk også historien før og etter den ble bygd, noe spesielt mamma syns var veldig spennende. Det var mange innvandrere fra skandinavia som har kommet veien opp elva her. Før demningen var elva livsgrunnlaget for både indianere og andre, men det endret seg dramatisk da demningen kom. Til gjengjeld ble det gitt nye muligheter til landbruk og effektiv utnytting av den tørre men fruktbare jorda i milevis omkrets rundt. Herfra var det bare et lite stykke til familien vår i Methow. Så vi kjørte igjennom store områder med forskjellige frukttrær, og var ganske spent på om vi kunne finne frem. Men til slutt fant vi husene. En idyllisk perle!

Litt om familien vår:

Onkelen til morfars mamma emigrerte fra Stennes gård i Norangsfjorden til USA. Etter både gruvearbeid der han var den eneste overlevende og siden gullgraving, hadde han nok kapital til å etablere seg og bygge opp en fruktplantasje i dene dalen. Det er nå 3. og 4. Generasjon Stennes som driver den, og nå driver de så mye som 550 dekar jord. Mer enn halv mill. frukttrær. DIGERT! Vi møtte Deb, Keith og to av de tre barna for 4 år siden på slektstemne på Alnes, så de var ikke helt ukjente for oss.

 

Vi ble ønsket varmt velkommen. Vi visste at vi kom dumpende inn i en ekstremt hektisk periode, nemlig midt i morelle høstingen, men på tross av det ble vi tatt godt vare på på alle måter. Keith har selv drevet med slektforskning, så de synes det var veldig kjekt å få besøk fra Norge. Han kunne lære oss mye om slekta der borte og en god del om slekta i Norge også, de kunne mer om den enn det vi kunne.. og vi bor i samme land som de.

En ting jeg likte veldig godt var at vi kunne spise så mye moreller vi ville! Og gjett om vi gjorde! Keith kommenterte før vi fikk ei skål at det er lurt å spise kanskje 6-7 stk første dagen også kunne vi gå opp til ti dagen etter sånn at vi ikke fikk vondt i magen. tror ikke det var en sjel i familien min som tok imot rådet for skåla var tom før vi viste ordet av det. (men det ble passet på at vi fikk fylt på hele tiden hih)

Dagen vi kom brukte vi til å bli berde kjent. Sønnene Mark og Kevin med sine familier, som bor rett ved siden av Deb og Keith, kom også ganske rett etter vi hadde kommet. Det var utrolig koselig og veldig lett å snakke med de, og jeg viste at disse dagene skulle bli supre. Vi spiste noe kyllig-gryterett i boller (er ikke sikker på hvordan jeg skal forklare det, Deb om du ser dette, skriv som kommentar hva vi spiste hahah) Vi spiste og koste oss i lag før vi tok kvelden, og var klar for hva morgendagen skulle bringe

English:

Today we drove to our family in  Methow in Washington State. Before Washington state we drove through the thin part of Idaho, so then we can cross that one of the list too.

We drove through more beautiful landscape and it became the real Cowboy landscape as we know it from the movies.

Mom sat mostly and told us every time she saw Indians on the mountain tops, and snapped alot of pictures, i was afraid she would brake the camera. She has good imagination tho. Then we came to mile long fields. A dream for my dad who was driving, could drive straight all the way. Gradually it started going upwards .

The first stop that day was Grand Caulea Dam. The largest power generating installation in the United States. And one of the biggest cement buildings in the world. It was President Rosevelt who helped make this project possible. I think it's presented as one of the seven wonders, which I wouldn't be surprised because it looks fantastic. Inside the information center, we learned how the dam works and the construction process, we got the story before and after it was built, something especially mom thought was very exciting. There were many immigrants from Scandinavia that came up the river here. Before the dam the river was the lifesource for the Indians and others, but that changed dramatically when the dam came. In return, it provided new opportunities for agriculture and efficient utilization of the dry but fertile soil for miles in circumference.  

From the dam it wasn't far from our family in Methow. As we drove through large areas with different fruit trees, and was quite excited if we could find the house. but in the end we did. An idyllic place! 

About our family: 

My grandads mothers uncle emigrated from Stennes farm from the fjords in Norway to the United States. He worked in the mines, where he was the only survivor, and later on gold digging, he had enough capital to establish himself and the family and build a fruit plantation in the valley ends. It is now the 3rd and 4th Generation Stennes who runs it, and they run as much as 550 acres of land. More than half a million trees. It's huge! We met Deb, Keith, and two of their three children 4 years ago, at the family reunion on Alnes, so they were not totally unknown to us.

We were warmly welcomed. We knew we came into an extremely busy period, namely in the middle of morelle harvesting, but in spite of that we were well taken care of in every way. Keith has even been doing some research on our relatives in Norway, so they thought it was very nice to get a visit from there. He could teach us a lot about the family over there and a great deal about the family in Norway too, think they knew more about it than we did .. and we live in the same country!

 One thing I really liked was that we could eat as much cherries we wanted! And boy did we! Keith commented before we got a dish that it is wise to eat maybe 6-7 pcs first day also we could go up to ten day so that we did not get a stomach ache. do not think there was a distinction in my family who accepted the advice of the bowl was empty before we knew it.
The day we arrived we got to get to know Deb and Keith. The sons Mark and Kevin with their families, who live right next to Deb and Keith, came quite soon after we had made us self at home, kinda. It was very nice and easy to talk with them, and I knew then that these days would be superb. We ate something chicken-stew and baglebread, it was really good! (not sure how to explain it, Deb if you see this, write a comment on what we ate hahah) We ate and enjoyed ourselves very much before we went to bed, and was ready for what tomorrow would bring :)

Basseng og Shopping

I dag ble det en tidlig morgen, hvor pappa startet med å lage beste (og eneste skikkelige) frokosten vi hadde hatt til nå, egg og bacon! 

Så var det å hive seg rundt, for å komme seg videre. Sola var kommet frem og vi ville helst ikke måtte nyte den hele dagen gjennom et bilvindu, så vi avtalte å ikke kjøre så altfor langt. 

Vi kjørte igjennom Montana noen timer, før vi stoppet på en KOA i en by som heter Missoula.

 

Denne KOAen var litt annen enn det vi har bodd på de siste dagene uten internett eller telefondekning og ganske midt i skogen. Denne var derimot nærmeste nabo til en rekke butikker og spiseplasser. Var en oppfriskning å endelig se litt mer enn bare skog. Etter en vellforkjent (og billig) kjøpepizza, tok vi turen til KOAens nabo, ROSS! Pappa og Eskil ga seg etter en time, mens jeg og Maria var der til vi hørte "Hello costumers, we want to inform you that we are closing in 15 minutes". 

Deilig med butikker som holder åpent sent på kvelden. Det var også deilig å få brukt litt penger på klær heh..

Men mamma var ikke bedre hun heller, gikk ikke tomhendt fra butikken. Vi handlet MASSE. Ser nå ut som vi har fylt kvoten vår med saker. Skapene var fulle, og koffertene under bo bilen også, så nå måtte vi begynne å bli kreative om vi skulle få plass til mer. Siden været var bra ønsket vi oss en dag med bassenget. Så vi bestemte å bli en dag til. Litt mer shopping var på mi liste, men dagen handlet hovedsaklig om å nyte deilig varm sol med bassenget. Eskil fikk bade flere ganger, noe som var deilig. Han har jo gips på begge bena, så vi hadde en utfordring der, men familien Holstad er kreative og lar oss ikke stoppe så lett. Med en som holdt bena, og en som administrerte resten, gikk det strålende. * tommel opp *

To dager med shopping, bading og chilling var vi klar for morgendagens siste innspurt på sommerens roadtrip 2013!

English!

Today was an early morning, my dad started making the best (and the only real) breakfast we have had 'til now, eggs and bacon!
Then we had to get on the road again. The sun had come out and we would rather not have to enjoy the whole day through a car window, so we agreed not to drive too far.
We drove through Montana for a few hours before we stopped at a KOA in a town called Missoula.

 
This KOA was slightly different than the one we have stayed in the past few days without internet or phone coverage and pretty much in the middle of the forest. This, however, was the nearest neighbor to a row of shops and eating places. It was refresh to finally see a bit more than just trees. After a good earned (and cheap) pizza, we took a trip to the KOAs nearest neighbor ROSS! Dad and Eskil gave up after an hour, while I and Maria were there until "Hello costumers, we want to inform you that we are closing in 15 minutes".  

Its ok with stores that are open late at night. It was also lovely to have spent some money on clothes heh ..

But my mom was not better and did not go empty-handed. We shopped a lot! Looks now like we've filled our quota of cases. The cupboards were full and bags under the RV too, so now we had to start getting creative if we were to make room for more. Since the weather was good, we wanted a day to just chill in the pool. So we decided to stay another day. A little more shopping was on my list, but the day was mainly to enjoy delicious the hot sun with the pool. Eskil was swimming several times, which was fun. He has bandages on both legs, so we had a challenge there, but the Holstad family is creative and dont give up easily. One held the legs, and one managed the rest, it went brilliant.  

* Thumbs up *

 Two days of shopping, swimming and chilling, we were ready for tomorrow's final day on this years roadtrip!

Buffalo Bill and Yellowstone

Dagen i dag hadde en del kjøring og en del soving på min side. Jeg blir alltid veldig søvnig når jeg sitter i transportmiddel, så første halvdel av dagen sov jeg for det meste.
Et stopp vi gjorde i dag var i byen Cody, hvor Buffalo Bill kom fra. Vi stoppet ikke i selve byen men et lite stykke utenfor (vet ikke helt hvor siden jeg sov) Buffalo Bill Dam.

Etter et fort stopp for bilder og stempel kjørte vi videre.
Andre halvdel kunne jeg ikke sove fordi vi hadde store planer om å se bjørn. Vi hadde nemlig nådd vårt neste sightseeng-mål: Yellowstone National Park!
Her var det stor fare for  blant annet Ulv, Moskusokse og Bjørn. Noe jeg absolutt ville ha med meg, så jeg valgte meg selv ut til å ta ansvar for at alle så ut vinduene sine etter bjørn. I vår fulle konsentrasjon av bjørneleting ble vi enda mer skremt når mamma plutselig ropte "SEE" og pappa bråbremsa. Rett forran oss gående over veien var en bjørn. Tulla, moskusokse! den gikk rett mot vår kjære leigebobil og vi var egentlig helt i hundre, filmet og tok rundt 20 bilder av det lubne dyret. Det gikk over veien stoppet litt for å spise noen gress-strå, og ruslet forbi bilen som ingenting.
Etter det møte hadde jeg anda mer håp på å se bjørn eller ulv. Vi stoppet utenfor ene hovedsenteret hvor vi skulle se et av parkens store skjønnheter, Old Faithful.
En underjordisk kanon som skjøt kokende vann hvert 90. minutt. Vi ventet sikkert 20 minutt før første falske alarm men fikk den ordentlige opplevelsen andre gang.

Eskil er kameramann

Andre stopp var et av de største varmekildebassengene i parken, Grand Prismatic Springs. Men på grunn av regn og den tykke dampen fikk vi bare sett kantene av det boblende vannet. Det var syrer og bakterier på kanten som var de fineste orange og gule fargene, og gjorde vannet krystallblått. Veldig stilig plass.

Når vi var ferdig der begynte det å bli mørkere, men vi skulle stoppe en plass til for å se en dyyyyyp dal. Det tok litt tid før vi fant frem så ungene satt i bilen mens jeg gikk for å se. tulla, mamma og pappa gikk ut for å se om det var verdt å se, noe det kanskje var, om vi hadde kommet oss dit med rullestolen til Eskil. Så det ble å finne en annen vinkel som var enkelere å se fra. Når det ikke fantes, kjørte vi bare litt rundt, før vi bestemte oss for å kjøre ut av parken igjen.

Så et antall småstopp, en solnedgang og null bjørner (men en rekke moskusokser) senere var ute av parken, og en halvtime fra KOAen vi skulle sove på.


English Version

This day had a lot of driving (and some sleeping on my side). I'm always very sleepy when I sit in transport, I slept the first half of the day..
 
The first stop we did today was in the town called Cody, where Buffalo Bill came from. We did not stop in the town itself but a little bit outside it (heh, do not know where since I was sleeping) Buffalo Bill Dam.

 After a quick stop for photos and stamp we drove on.

The second half I couldn't sleep because we had big plans to see some bears. Because we had in fact reached our next sightseeng goal: Yellowstone National Park!

Here there was great danger of wolves, bisons and bears. Something I certainly would want to see, so I chose myself out to take the responsibility making everyone look out their windows for bears. In our full concentration of bears exploration got even more alarmed when mom suddenly shouted "SEE" and dad slammed on the brakes. Right in front of us going over the road was a bear... Kidding, it was a bison. it went straight to our beloved RV we were overly exited, filmed and took about 20 pictures of the chubby animal. It went across the road stopped for a bit to eat some grass, and walked past the car as if there wasnt a family watching with bugg-eyes a meter from it.

After that meeting, I had more hope to see bear or wolf. We stopped outside one main center where we were going to see one of the park's great beauties, Old Faithful.

An "underground cannon" that shoots boiling water every 90 minute. We waited probably 20 minutes before the first false alarm but got the real experience second time.

Second stop was one of the largest thermal pools in the park, the Grand Prismatic Springs. But because of the rain and the thick steam, we got just the edges of the bubbling water. It was acids and bacteria on the edge that created the finest orange and yellow colors, and made the water crystal blue. Very cool place.

When we were done there, it started getting darker, but we stopped a place to watch a deep valley. It took a little while before we pinpointed as the kids sat in the car while I went to see. just kidding again, mom and dad went out to see if it was worth watching, something that perhaps, if we had come down there with the wheelchair. after a while of trying to find a good place to see but not finding, we just drove around for a bit before we decided to drive out of the park again.

So after a number small pitstops, a sunset and zero bears (but a number of bisons) later we were out of the park, and half an hour from the KOA we were gonna sleep in.